Attachment and Borderline Personality Disorder A Theory：附件和邊緣性人格障礙的一個(gè)理論

Velkommen

til

kursserien

”TA-TAK”Gjennomf?res

i

et

samarbeid

med

l?rings-

og

mestringssenteret

vedNordm?re

og

Romsdal

HF,

Fylkesmannen

i

M?re

og

Romsdal,

Molde

kommune,Veksthuset

Molde,

Vestmo

behandlingssenter,

Kompetansesenter

Rus-Midt-Norge,Landsforbundet

mot

Stoffmisbruk,

P?r?rendeorganisasjonen

innen

psykiatri

ogSelvhjelp

Norge.1Rusmisbrukeren

og

denpsykisk

syke

sin

innvirkingp?

familien?lesund

23.

mars

2011Einar

R.

VonstadSeniorr?dgiver2■PPTTSSDD--

PPoossttttrraauummaattiisskk

SSttrreessss

DDiissoorrddeerr3Definisjon

av

begrepet

p?r?rende4Alle

familiemedlemmer

som

ber?res

avet

annet

familiemedlems

rusmiddelmisbrukog/eller

psykisk

helseproblemP?r?rende

vil

ut

fra

dette

kunne

v?re

b?de

partnere,foreldre,s?sken,voksne

barn

og

mindre?rige

barn

tilpasienter,

jfr.pasientrettighetsloven.P?r?rendes

rettigheter

og

oppgaver

etter

helselovgivningen

er

dr?ftet

inng?endei

et

eget

kapittel

i

veilederen.

Helsepersonell

m?

kjenne

dette,

og

bl.aunntakene

fra

taushetsplikten

somkan

inneb?re

en

rett

til

?

videreformidle

opplysninger

til

p?r?rende,

og

i

noentilfeller

ogs?

en

plikt

til

?

videreformidleopplysninger

til

p?r?rendeDette

er

et

stort

kapittel

somhar

v?rtetterspurt.

Herdr?ftesreglene

inng?ende,

med

konkrete

eksempler

p?

hva

somer

riktig

tolkning

av

lovverket.

Dette

er

gjort

fordi

detstadig

har

v?rtoppe

problematikk

rundt

at

taushetsplikten

hindrer

samarbeid

med

p?r?rende.

Da

er

det

viktig

?

heve

kunnskap

omdette

feltet.

Det

er

ogs?

brukteksempler

fra

klagesaker

fra

p?r?rende

somer

behandlet

i

Statens

HelsetilsynN?rmeste

p?r?rende

er

gittrettigheter

i

forhold

til

informasjonog

medvirkning

i

helselovgivningen.Helsepersonell

har

plikt

til

?

innhentetilstrekkelig

informasjon

for

?

sikreforsvarlig

helsehjelp.Dette

kan

ogs?

gjelde

informasjon

frap?r?rende.P?r?rendes

rettigheter

ogoppgaver

etter

helselovgivningen5I

veilederen

er

det

jevnlig

slike

oppsummeringer,

for

?

gj?re

dette

lettere

tilgjengelig.

Men

det

er

viktig

?

lese

kapitlet

foran,

da

det

er

mange

nyanser

ogjuridiske

forbehold

i

ulike

situasjoner

–

det

gj?r

ogs?

vanskelig?

skrive

veldigkorte

oppsummeringer.

Her

vises

bare

eksempler

p?

oppsummeringer.Hvis

flere

har

n?r

kontakt

med

pasienten

m?

det

avklares

omflere

enn

en

skal

v?re

n?rmeste

p?r?rendePasienten

kan

endre

valget

av

n?rmestep?r?rendeobs-

Pasienter

under

tvungen

observasjon

eller

tvungent

psykisk

helsevernI

de

tilfeller

hvor

pasienten

er

under

tvungen

observasjon

eller

tvungent

psykisk

helsevern,

skal

ogs?

den

somi

st?rst

utstrekninghar

hatt

varig

og

l?pendekontakt

med

pasientenha

tilsvarende

rettigheter

ogoppgaver

somn?rmeste

p?r?rende

etter

pasientrettighetsloven

og

psykisk

helsevernloven.

Det

betyr

atdersompasientenvelger

enannensomn?rmeste

p?r?rende

enn

densomvedkommende

har

hatt

varig

og

l?pende

kontakt

med,

vil

b?de

denvalgte

ogpersonen

med

varig

og

l?pende

kontakt

regnes

somn?rmeste

p?r?rende

med

de

rettigheter

og

oppgaver

somf?lger

av

helselovgivningen.

Dette

gjelder

ikkedersom

s?rlige

grunner

taler

mot

at

den

med

varig

og

l?pende

kontakt

gis

slike

rettigheter

og

oppgaverHvem

er

n?rmeste

p?r?rendeI

utgangspunkt

de

og

den

sompasienten

oppgirOppgis

ikke

n?rmeste

p?r?rende

skal

det

v?re

den

som

ist?rst

utstrekning

har

varig

ogl?pende

kontakt

med

pasienten(kan

ogs?

v?re

en

god

venn)6Rus

og

psykisk

helse7

Personer

med

alvorlige

psykiske

lidelser,

som

schizofreni

og

bipolar

lidelse,

har

i

llivet

et

forbruk

av

illegale

rusmidler

som

er

44

%

h?yere

enn

i

den

generelle

befolknin

Ca

40

%

av

voksne

pasienter

med

AD/HD

utvikler

misbruk/avhengighet

(15-17%

av

allerusmiddelmisbrukere)

Stabilisering

i

forbruk

av

alkohol

hos

unge

(15-20

?r).

Reaksjon

p?

foreldregenerasjodrikkem?ster?H?yt

forbruk

av

ulike

typer

legemidler,

s?rlig

hos

kvinner.St?rre

press

i

samfunns-

og

arbeidsliv

f?rer

til

?kning

i

psykiske

lidelser.

?kende

bruk

av

alkohol

blant

kvinner

(50

%

flere

kv.

alkoholikere

i

Sverige

i

perioden2003-2007!),

men

menn

drikker

fortsattmest.

Alkohol,

et

sentralt

virkemiddel

i

arbeidslivet.

Store

deler

av

v?rt

alkoholkonsum

erknyttet

til

arbeidslivet.

Internasjonalt

regner

man

med

at

en

tredjedel

av

alt

stoffbruk

i

verden

er

misbruk

avreseptbelagte

medikamenter.Jo

mer

alvorlig

ruslidelsen

er,

desto

st?rre

er

forekomsten

av

psykisk

lidelse.Forskning

viser:8For

hver

person

med

psykiske

vansker

og/

ellerrusvansker

er

det

i

gjennomsnitt

minst

tre

personer

somsliter

med

reaksjoner

og

symptomer

direkte

knyttet

tilbrukerens

atferd

og

problemer.Tidlig

bistand

eller

behandling

er

meget

viktig

for

vidforl?p

for

b?de

for

den

p?r?rende

og

den

som

er

psykisksyk

eller

har

rusproblem.P?r?rende

og

belastninger9N?kkelaspekter

i

familielivet

som

p?virkes

avproblemer

med

psykisk

helse

og

rusmisbrukRollerRitualerRutinerSosialt

liv?konomiKommunikasjonKonfliktniv?1011Det

eksisterer

et

rusproblem

n?r:Bruken

av

rusmidler

virkerforstyrrende

inn

p?

deoppgaver

og

funksjoner

somskal

ivaretas

i

familienDe

f?lelsesmessige

b?ndmellom

mennesker

belastesog

forstyrres

av

en

annensrusbruk11I

MORGONSa

duog

la

fra

deg

b?raDen

som

tyngde

deg

nedI

morgonsa

duOg

la

detoverp?

megDikt

av

:

Sissel

Stangenes,

Fr?na

200912Ulike

m?ter

for

familiemedlemmer

?takle

situasjonen13BeskytteKontrollereBebreideTa

over

ansvarEget

kapittel

om

P?r?rendes

belastninger

og

behov,De

har

somf?lge

av

vedvarende

belastninger

ofte

selv

behov

for

st?tte

og

hjelp

fra

helsevesenet.Flere

utvikler

egen

sykdomog

faller

ut

av

arbeidslivet.BelastningerAlvorlig

sykdomvil

p?virke

livssituasjonen

og

den

psykiske

helsen

til

de

somst?r

n?r

den

somblir

syk.

P?r?rende

vil

ofte

gjennomg?

de

vanlige

stadiene

i

en

krisereaksjon:

Sjokk,

benektning,

sinne,

depresjon,

og

etter

hvert

akseptering

og

varierende

grad

av

tilpasning

og

mestring.

Noen

sykdomsforl?p

medf?rer

at

p?r?rende

kan

mangle

overskudd

til

sosial

kontakt.

Det

kan

medf?re

periodevis

eller

varig

nedprioritering

av

egne

?nsker,

planer

og

fritidsinteresser.

Redusert

sosialt

nettverk

er

en

vanlig

f?lge

av

dette.I

enkelte

familier

g?r

sykdommen

ogs?

utover

familiens

?konomi

(Stimmel&

Sharfstein,

2004),

s?rlig

n?r

hovedfors?rger

er

syk.

Sykdomhos

ettfamiliemedlem

kan

medf?re

begrensede

muligheter

for

adekvat

inntekt

for

andre

familiemedlemmer

(Milliken,

2001)

fordi

pasienten

trenger

mye

tilsyn.Kombinasjonenav

redusert

produktivitet

og

tapt

arbeidstid

f?rer

til

redusert

inntekt.

I

tilleggvil

noen

p?r?rende

ogs?

m?tte

dekke

utgifter

til

den

somer

syk.Ved

selvmordsfare

opplever

p?r?rende

en

ekstra

stor

belastning

(Firestone,

2003;

Engmark

et

al.

2006;

Thorn

&

Holte,

2006).

P?r?rende

reagerer

gjernemed

sterk

panikklignende

angst,

sorg,

tristhet

og

skyldf?lelse

n?r

den

somer

blitt

syk

ikke

lenger

?nsker?

leve.

For

p?r?rende

sommister

en

n?rperson

iselvmord

er

belastningene

enorme.?

v?re

p?r?rende

til

mennesker

med

langvarig

og

sammensatt

psykisk

sykdom,

handler

ofte

ikke

omen

akutt

krise,

men

omgjentatte

kriser.P?r?rendes

belastningerP?r?rende

–

en

overbelastet

ressursRisiko

for

egen

helsesviktHardt

arbeid,

ofte

uforutsigbart

Skyld,

skam,

engstelse,

tap

ogsorg

Gjennomg?r

de

vanlige

stadiene

ien

krisereaksjon

Ofte

gjentatte

kriser,

herundersamlivsproblem14En

langsiktig

prosess15

Det

er

viktig

at

ogs?

de

som

st?r

rundt

den

medpsykiske

vansker

eller

rusmisbruk

f?r

hjelp.

Ingen

?nsker

?

skade

sine

n?rmeste

med

sineproblemer,

men

psykiske

vansker

og

rusavhengighetbelaster

og

bekymrer

de

som

st?r

rundt.

Som

oftest

?nsker

brukeren

at

familien

f?r

st?tteog

hjelp

underveis

i

prosessen.

Du

kan

selv

beh?vekrisetime”

hos

fastlege

/psykolog.Belastninger

forts…16Isolasjon

og

tap

av

nettverkAngstLiten

oppmerksomhet

&

tid

til

egne

behov

F?lelsen

av

alltid

?

v?re

p?

vakt

–

ikke

kunne

slavUtmattelseSkyld

og

skamf?lelseUsikkerhet

for

framtidenKronisk

sorg

Kan

oppleve

at

de

forventninger

andre

og

en

selvhar

blir

overveldendeForeldreintervjuerfra

boka

Forbannede,

elskede

barn.

Narkotikamisbruk

sett

ilys

av

p?r?rendes

erfaringer,200717Fysiske

plager:

Hodepine,

tretthet,

muskelsmerterPsykiske

plager:

S?vnvansker

og

depressive

plager

Flere

fortalte

om

magesmerter,

kvalme

ogsvimmelhet

ved

eksponering

for

bestemte

situasjonStress18

?

leve

med

et

familiemedlem

med

rusvansker

og/

ellerpsykiske

vansker

er

sv?rt

stressende

Stressfaktoren

leder

til

spenninger

og

belastninger,

skan

vise

seg

i

fysiologiske

og

psykologiske

symptomer

hfamiliemedlemmeneKronisk

stress19Kontinuerlig

tilstedev?relse

av

stress,dvs.

at

man

ikke

kan

flykte

fra

situasjonen.Ta

tid

til

seg

selvSette

av

tid

V?re

aktiv

fysisk

og

mentalt.

Ogs?

for

?

kunne

slappe

avS?vn20Hva

kan

familien

gj?re?21Opprettholde

daglige

rutinerUnng?

isolasjonV?re

?pen

og

?rlig

om

aktuell

situasjon.Sosial

st?tte

Samtaler

med

andre

mennesker

kan

v?re

denenkleste

og

beste

m?ten

?

redusere

stress

p?.Trygge

samtaler

gir

en

indre

ro.

Ved

?

dele

stressopplevelser

med

andre,

kan

vi

l?re

at

vi

ikke

er

s?

annerledes

og

spesielle

som

vikanskje

har

trodd.22P?r?rendes

rolle23Er

en

del

av

brukerens

nettverk

En

oftest

en

ressurs

for

brukeren

idagliglivet

og

i

behandlingssammenheng.Har

en

dr?mfra

boka

Forbannede,

elskede

barn.

Narkotikamisbruk

sett

i

lys

av

p?r?rendes

erfaringer,

200724Tenk

om

jeg

kunne

st?

opp

en

morgen

og

det

ikke

varnoe

spesielt

?

bekymre

seg

for,

annet

enn

vanlige

tin